The world spins madly on

Jeg hadde aldri tenkt stort over hva jeg ville ha gjort eller hvordan jeg ville reagert om jeg havnet i en slik situasjon. Jeg trodde naivt at jeg adri kom til å se et eneste dødt menneske, og jeg trodde hvertfall ikke at jeg kom til å tenke at "dette overlever jeg mest sannsynlig ikke". Heller ikke at jeg skulle bli nødt til å ta en avgjørelse på om det ville være best å risikere å drukne eller å risikere å bli skutt. De gangene jeg var ute å svømte eller sprang på fritiden tenkte jeg aldri at dette skulle jeg kanskje en dag være nødt til å gjøre for å overleve. Jeg så aldri etter fluktmuligheter eller mistenkelige mennesker, og jeg trodde aldri, aldri at jeg ville bli jaktet på som et dyr mens jeg orienterte meg etter lyden av skudd og hvor det lå døde mennesker.

Jeg har forandret meg. Vertfall på innsiden. Livet ser annerledes ut nå enn hvordan det gjorde for ett år siden, da jeg satt på bussen på veg til Utøya, satte opp telt, spilte volleyball og gledet meg til fine dager med venner på Utøya. Hjerteøya. Og så fint det var, helt til det ikke var det lenger. 

Som jeg skrev på bloggen noen uker etter 22. juli i fjor "Livet går videre, og jeg henger meg på". Det er akkurat det jeg har gjort. Jeg har gått et fantastisk år på folkehøgskole, og nå har jeg flyttet inn i egen leilighet og startet livet som student. Jeg var en av de som overlevde på Utøya, og nettop derfor vil jeg ikke sette livet på vent. Likevel føler jeg at jorda snurrer fortere enn meg. Tiden har gått så forferdelig fort, det kunne like gjerne ha gått tre måneder som tolv. Det er akkurat som om jeg ikke har rukket å sørge nok. En gang senere i livet vil det renne over, men det tar jeg når det kommer. Akkurat nå gleder jeg meg til å gå fotofagskolen, og til å ha mye å gjøre i høst. Det blir bra. 

6 kommentarer

Joachim

19.07.2012 kl.20:54

Sterkt og gripende historie du forteller her

håper alt er bra med deg nå <3

Ta en titt, og legge igjen en kommentar :)?

Ps: har spørsmålsrunde på bloggen. Ta en tur innom da vel! =D. Velkommen skal du være

carmenl

19.07.2012 kl.20:57

Fin blogg :D

Sjekk ut konkurransen på bloggen min!

Du kan vinne bloggdesign (egendesignet kun til DEG) enkelt!♥

Amanda

19.07.2012 kl.21:31

stay strong, kjempe fint skrevet.

still meg spørsmål på spørsmålsrunden min og få to komentarer tilbake :)

Julie

19.07.2012 kl.23:24

Så fint skreven Jenny, du e flink. Savne dæ masse! Æ like dæ <3

Verukkasalt

20.07.2012 kl.01:39

sv; Har nettop startet å høre på asap, men har har virkelig naice beats!

Uff, det er alltid like vondt å lese om bloggere som var på Utøya, jeg kan aldri forestille meg hvordan det kunne ha vært. Men har hvertfall medfølelse!!

Karen

22.07.2012 kl.21:24

så bra skrevet<3 du er sterk, kjære<3

Skriv en ny kommentar

Project survival

Project survival

23, Trondheim

Jeg heter Jenny og er 21 år. Jeg skriver om min hverdag som student. I 2011 overlevde jeg Utøya, og dette kommer jeg også til å skrive litt om. Ellers er jeg student ved Norsk Fotofagskole, og drømmer om en dag å bli fotolærer på vgs og fotograf i D2. Om det er noe du lurer på, kan du ta kontakt på e-post: jenny92andersen@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

hits