Reiser til Zimbabwe i morgen!

I morgen reiser jeg alene til Zimbabwe for å passe løver i to uker! Jeg skal jobbe som frivillig for African Impact på et prosjekt som jobber for å øke løvebestanden i Afrika ved å lære opp løver som er født i fangeskap til å leve i det fri. Gleder meg veeeldig og er kjempespent. Flyet går fra Trondheim klokka 12 og jeg mellomlander i Oslo, London og Johannesburg før jeg lander i Victoria falls på mandag formiddag. Der blir jeg hentet av noen som jobber på Prosjektet. Gleder meg sååå mye til å jobbe med løvene, møte nye mennesker og til å se Victoria falls! Nå har jeg pakket og jeg tror jeg har husket alt. Skal prøve å få blogget et par ganger i løpet av oppholdet, men vi får se hvordan internett er der og om jeg får tid. Skal hvertfall ta mange bilder og de blir nok lagt ut her etter hvert, så stay tuned! 

   


Bildene er fra Weheartit

Den verste dagen

Snart er det 22. juli igjen, og jeg gruer meg ganske mye. Det er den verste dagen i året, og det føles ikke som at to år har gått. Tenk det. To år! Jeg er fortsatt leimeg, ikke hver dag, og ikke like ofte som før, men når det skjer, er jeg akkurat like leimeg som for to år siden. Det knyter seg og svartner på akkurat samme måte. Jeg er nok verdens dåligste til å snakke om hvordan jeg har det eller inrømme for andre når jeg er leimeg i forhold til Utøya, for det er jo to år siden. Jeg er redd for at jeg ikke lenger har "rett til" å være lei meg for det på en måte. Når jeg prater om det til folk som spør, prater jeg helt normalt og viser aldri følelser, noe jeg tror er en slags forsvarsmekanisme eller kanskje fornektelse både overfor meg selv og andre. Men ja, jeg tror bare jeg vil at folk skal vite at jeg fortsatt er leimeg en gang iblandt, i små perioder, men jeg har det bedre og tenker ikke like mye på det som før.

Jeg kommer nok til å være veldig leimeg noen dager nå, men heldig vis bor jeg med en som gjør meg glad hver dag og som kanskje kan presse i meg litt is og godteri og se en tegnefilm med meg. Boog og elliot 2. Og så drar vi jo til Oslo 24. juli så da får jeg tenke på noe annet og bare kose meg med sol og ferie. Det blir deilig! 



Nye eventyr i vente.

For en del år siden snublet jeg over goxplore.no på nettet. De tilbyr "jobber" som frivillig rundt omkring i hele verden. Jeg syntes dette virket utrolig spennende, men det var ikke noe jeg vurderte da. Nå i det siste har je tenkt på at jeg vil oppleve mer, reise litt, og kanskje gjøre noe nytt på egen hånd. Da begynte jeg å tenke på dette igjen. Jeg tenkte mye og leste om det, og så bestemte jeg meg. 

Nå har jeg bestillt tur til Zimbabwe!! Jeg skal reise ned helt alene for å jobbe som frivillig på et prosjekt ved Victoria falls i to uker. Prosjektet går ut på å heve løvebestanden i Afrika ved å lære løver som er født i fangenskap å leve i det fri. Du kan lese mer om det her.



Som frivillig skal jeg gå turer med løvene, mate dem, leke med babyløvene, hjelpe med daglig drift av gården og mye annet. Dagene starter 06.30, og da er det første på programmet lionwalk som er å gå tur med løvene og ta med turister som har betalt for å få bli med. Midt på dagen har vi fri til å gjøre det vi vil, og en av dagene skal jeg bade på toppen av Victoria Falls som dette:

Jeg gleder meg så mye! Det blir utrolig spennende og lærerikt. Å reise så langt alene blir også spennende og lit skummelt, men det kommer til å gå veldig bra.

Jeg har lyst til å gjøre det fordi jeg vil oppleve noe nytt, langt borte, helt alene med nye mennesker. Å få jobbe med løver og bare å være i Afrika blir fantastisk. Reiser 19. August, og gleder meg veldig masse! Her er noen bilder fra Marthe borge sin blogg. Hun var på akkurat samme prosjekt i fjor som jeg skal på nå, og har bare bra ting å si om det. Jeg kjenner henne ikke, men har lest bloggen hennes. 

Tenk, dette skal jeg gjøre! 





Har forhåpentlig vis nyt kamera til da, så jeg skal ta masse bra bilder.

Endelig skal jeg reise vekk, stjele meg selv, komme meg bort fra alt en stund og oppleve nye, store eventyr helt for meg selv.

Åååh, som jeg gleder meg.

Now I kan see for miles, miles and miles

Jeg har det bra. Har hatt årets første fotoshoot som gikk ganske bra, sett tre episoder av gossip girl og spist falafel. Jeg gleder meg til våren, tørr asfalt, sol som så vidt har begynt å varme, og til å høre smeltelyder og spise mangoslush. Jeg gleder meg til sommer og ferie. Konserter, kortere og lengre turer og de små øyeblikkene som blir de beste minnene. Jeg gleder meg til å flytte sammen med Ravn og til å ha oppvaskmaskin. Jeg gleder meg til å se på bildene jeg har tatt dette halvåret og være fornøyd. Og så gleder jeg meg til helga. Jeg gleder meg til å få litt penger så jeg kan kjøpe nytt kamera, og jeg gleder meg til å sove lenge i morgen. 

sååå fin sang og video. 

nuss

Don't you worry

Hei og hopp. Har vært hos bestemor og bestefar i helga etter at jeg var på Utøya, det var kjempekoselig, og så var det godt å komme seg litt bort!




Bestemor <3

Skal levere noen av Utøyabildene

mine til en skoleoppgave, viste noen av de fram i en sånn gruppeveiledningstime i dag. Det var skumlere enn jeg trodde, og det blir enda skumlere når hele oppgaven skal leveres og vi skal se på alle sine oppgaver i klassen. Føler det blir så veldig personlig og tett på. Jeg kjenner jo ikke klassen min så veldig godt enda heller, men en eller annen gang kommer de til å få vite at jeg var der uansett, så da er det like greit å vise det på denne måten for alle på en gang. Dessuten er det viktige bilder for meg, og jeg har helt siden jeg fikk vite at jeg kom inn på skolen visst at jeg har lyst til å levere noen bilder derfra. Denne oppgaven er om filmstille\s, altså skal det se ut som om bildene er tatt fra en film. Da valgte jeg selvfølgelig dokumentarfilm. Det hadde kanskje vert mer ideellt om oppgaven var å levere en dokumentarisk bildeserie, men siden det var nå jeg skulle til Utøya fikk jeg heller gjøre det beste ut av det, og gjøre det på den måten. Jeg har jo tatt en bildeserie også som jeg la ut for noen dager siden, og jeg tenker på å lage et større prosjekt ut av det. 

Jaja, nå sitter jeg hjemme i senga mi og har nettop laget wok for første gang, og den var kjempegod. Flink assa. Etterpå skal jeg og pappa dra for å se etter kamera! Canon eos 6D. jess. eller 5d.... får se.

Nuss.

Hjerteøya, Utøya

Da har jeg vert på Utøya og på besøk til Lise og Ole som plukka meg opp i Tyrifjorden igjen, og det var kjempefint. Denne gangen var det mamma og meg som dro, for vi skulle til bestemor og bestefar etterpå. 

Vi ble hentet i Oslo av Lise og dro til campingen der vi møtte Ole. Sola skinte denne gangen, og Utøya var fargelagt i gult og orangsje. Vi ble sittende lenge ute i sola på campen og prate før vi dro ut til øya. Det var veldig koselig å møte de igjen, og jeg gleder meg til neste gang.

Jeg tok selvsagt bilder denne gangen også, og de ble bra de, men samtidig føler jeg at jeg liker de bildene jeg tok sist bedre og bedre. Men ble fornøyd denne gangen også.











Her kom han inn. Det er bakvegen, døra inn til lillesalen. Jeg satt i storsalen, og det var ikke før han kom inn denne døra og begynte å skyte at jeg forstod at vi måtte løpe for livet.

Vi løp ut, og ned denne skråningen på baksiden av cafébygget. Som dere ser er det veldig bratt og ulent. Her løp vi barbent.

Nedenfor skråningen ligger denne gamle skateboardrampen. Vi prøvde å løpe over, men falt rett gjennom det råtne treverket og satt oss fast mens vi hørte skudd bak oss. Noen av hullene er fra da vi falt gjennom.

Vi løp mot vannet.

Men det falt oss ikke inn å hoppe uti. Det kunne jo ikke være så alvorlig? Han ble sikkert tatt snart, alt vi trengte å gjøre var vel å bli her? Vi satt litt lenger bort, og vannet var myyye høyere den sommeren enn på bildet. Etter noen minutt så vi blålys i land der borte, og jeg trodde at nå var det over. Det var det altså ikke. Vi hørte skudd rett ved der vi satt. Alle reiste seg og løp i motsatt retning, mot pumpehuset.

Mange ble igjen og gjemte seg ved pumpehuset, og det var her jeg og min daværende kjæreste (han lever, ja) kom bort fra hverandre.

Jeg løp videre langs kjærlighetsstien. Uten sko i bratt og glatt terreng. Jeg hørte skudd absolutt hele tiden, og jeg visste at for hvert skudd var det noen som døde, og det kunne være kjæresten min eller noen av vennene mine. Jeg navigerte etter lyden av skudd, og møtte etter hvert på en gruppe som var i full gang med å hjelpe en gutt som var skutt i begge bena. Der møtte jeg også noen jeg kjente, og ble der med dem helt til vi igjen hørte skudd like i nærheten. Follk hjalp han som var skutt opp, og vi løp sammen videre langs stien. Jeg løp forran, og stoppet da det plutselig lå en gruppe mennesker på stien forran meg. Jeg prøvde å snakke til dem, men fant fort ut at alle var døde. Det var helt forferdelig, og jeg klarte ikke si noenting til resten som kom like bak meg. Jeg snudde meg bare og gispet etter luft. Skudd igjen, og jeg løp og kom bort fra resten. 



Mens jeg løp langs stien kunne jeg se folk i vannet. Noen var døde og fløyt i oveflaten med ansiktet ned, og noen svømte. Jeg så at det var båter der ute som plukket opp folk, og jeg tenkte at jeg måtte komme meg ut dit. Jeg løp og løp, og hørte hele tiden skudd bak meg. Jeg prøvde å finne et sted å komme meg ned til vannet, men på dette tidspunktet hadde jeg løpt nesten rundt hele øya og var nå på den plassen av øya der det er brattest og lengst ned til vannet.



Etter å ha løpt en stund fant jeg et litt mindre bratt sted, og kom meg ned til vannet. Det stod noen flere mennesker der, og jeg satte meg med vann til livet under en steinhylle. Ved siden av meg stod det fler. Et stykke ut i vannet så jeg at folk hadde fått flytevester og liknende av båter som ikke hadde plass til dem. Jeg spurte de andre om de ville bli med å svømme. De ville ikke, så jeg tok av meg bukse, sko og singlett, og svømte ut herfra. Vannet var iskaldt, har i ettertid hørt at det var ca 12 grader. Det regnet, blåste og var mye bølger. Helt annerledes enn på bildet. Jeg svømte først bort til en liten gruppe mennesker som holdt seg fast i en flytevest. Jeg ble der en liten stund, men stemningen var panisk, og jeg var redd for at vi skulle drukne hverandre, så for å roe oss ned hilste vi på hverandre og snakket om hva vi skulle gjøre når vi kom hjem. Så hørte vi skudd bak oss, og vi snudde oss for å se. Deretter svømte jeg fra resten.

Jeg svømte fra sørsida, litt bak øya, og måtte derfor svømme ganske langt rundt øya før jeg kunne svømme mot fastland. Dessuten svømte jeg først og fremst så langt rett ut fra øys som mulig før jeg bynte å rettet mot fastlandet. Mens jeg svømte hørte jeg skudd, og så folk bli skutt på sørspissen. Dette var nesten rett før han ble tatt. Jeg la meg på ryggen med ørene ned i vannet for å hvile og slippe å høre. Jeg sang og gjorde allt jeg kunne for å holde meg rolig. Jeg var så redd for kjæresten min og vennene mine, og jeg hadde sett så mye fælt. Et  helikopter fløy rundt over meg, og jeg trodde noen skulle fire seg ned og redde meg, men skjønte etter hvert at det var pressen. Etter å ha svømt i omtrent en time hadde jeg fått krampe i hendene og svømte med sprikende fingre, og jeg var utrolig sliten. En båt kjørte noen meter forran meg, jeg prøvde å vinke, men enten så de meg ikke, eller så var det ikke plass, for den kjørte vekk uten meg. Jeg fikk en forferdelig følelse av at det var mitt siste håp, og at jeg ikke kom til å klare de drøye 200 meterne inn til land. Etter å ha svømt litt lenger fikk jeg øye på tre mennesker i vannet foran meg. Jeg var redd for å svømme bort fordi jeg trodde de var døde eller hadde panikk, men jeg gjorde det likevel for å øke sjansene for å bli sett av en båt. Det ble vi. Verdens beste Lise og Ole kom med båten og plukket oss opp og kjørte inn mot fastlandet. Stemningen i båten var fortvilet, panisk og alle var redde, men Lise og Ole var rolige og snille. Jeg prøvde å ringe mamma og pappa fra Lise sin telefon i båten, men begge nummerene var optatt.  





Her er vegen fra fergeleiet på fastland hvor jeg ble satt i land. på toppen av bakken er hovedvegen, der stod det ambulanser fler hundre meter bortover. Så tungt det var å gå opp her til ambulansene den kvelden, og så tungt det var å reise derfra til Sundvollen uten å vite at min daværende kjæreste var trygg og i live. Jeg fikk ringt mamma fra ambulansen, og det var utrolig godt.

Jeg fant noen venner i live ved ambulansene og ingen hadde sett kjæresten. Nå var jeg nesten instillt på at han var død, og jeg var helt utav meg. Vi måtte reise til Sundvollen hotell, ca fem/ti minutter å kjøre. Vi ble satt i en stor ambulansebuss, og da vi kom fram stod han der. Utenfor hotellet, og jeg har aldri følt en slik lettelse og glede. Jeg rev nesten ned bussen.


Utøya er en utrolig fin plass, og det ville være så synd å gjøre den om til en fredet gravplass. Utøya trenger å bli fylt av liv og glede, men også ettertanke, respekt og minner. Dette haster like vel ikke. Jeg mener AUF forhaster seg veldig med å planlegge og bygge nytt på Utøya. Både jeg og mange trenger mer tid. Det blir så rart når de river byggene og gjør det nærmest ugjenkjennelig. Syns heller ikke de trenger å gjøre det så storslagent og flott. Utøya er Utøya, ikke noe femstjerners hotell eller slott. Gjør plass for nye leirer der, men ikke gjør om Utøya til noe helt annet. Jeg kjenner jeg kommer til å savne å kunne dra til Utøya som dette og se den som den var den kalde julidagen i fjor. 

 (Alle bildene har jeg copyright på. Får ikke brukes av andre enn meg!)

Skole og hverdag igjen

Nå har jeg startet på skolen. Endelig. Er ferdig med de første to ukene, og det er allerede myyyye å gjøre. Men det var sånn jeg ville ha det egentlig, og jeg trives. Vi har minst en teknisk oppgave som skal leveres hver dag, og oppå det har vi en ukesoppgave hver uke som er en kreativ oppgave. Veldig gøy! Skal legge ut litt av arbeidet mitt etter hvert, men er ikke heeelt fornøyd enda, så venter litt. Så da legger jeg heller ut noen få bilder fra parkfesten på Stavne der mamma jobber som var på fredag! 















Jeg har nettop jogget opp byåsveien og er helt ferdig så skal legge meg nå.

Og så skal jeg bli sunn osv.... yess.

Satser på litt bedre blogging framover. Snakkes! Klem<3

Bilder fra leiligheten

Sånn, da har jeg fått tatt bilder av leiligheten. 



Stua:















 

Ronja sitt rom:









 

Kjøkkenet:







 

Mitt rom:













 

Badet:









Den ligger i andre etasje i en gammel bygård på Ila i Trondheim, ca ti minutter gange fra sentrum. 

SelvportrettsVideo etter Utøya

Uææ, det er nesten skummelt å legge denne ut på bloggen, men jeg vil gjøre det for den er en del av min "Utøyahistorie".

Denne lagde jeg i høst da jeg hadde en ganske tung periode. Jeg har jo sagt før at det hjelper meg å lage noe fint av det som er tungt, for eksempel bildeserien min fra Utøya, og det var det som fikk meg til å ville lage denne. Jeg tok alle bildene (bortsett fra den siste delen med meg) i den perioden og satte sammen en "prøveversjon". Lenger kom jeg ikke da, men nå har jeg satt den sammen ordentlig, og vil gjerne dele den med dere. Selv om det er litt skummelt, haha. Jeg ser forresten at jeg har forandret meg en del utendemessig på et år altså! Rart...

Bildet ble ganske sammenklemt, fordi det er feil format på visningen på nett, men jaja. Jeg lagde den i widescreen.

Håper dere liker den! 

video:blue skies

 

Påfugl 22/7

 

Diktet på starten er så nydelig, likte ikke sangen såå godt. Bildet er fra minnemarkeringen i Trondheim, syns det passet til diktet.

 

The world spins madly on

Jeg hadde aldri tenkt stort over hva jeg ville ha gjort eller hvordan jeg ville reagert om jeg havnet i en slik situasjon. Jeg trodde naivt at jeg adri kom til å se et eneste dødt menneske, og jeg trodde hvertfall ikke at jeg kom til å tenke at "dette overlever jeg mest sannsynlig ikke". Heller ikke at jeg skulle bli nødt til å ta en avgjørelse på om det ville være best å risikere å drukne eller å risikere å bli skutt. De gangene jeg var ute å svømte eller sprang på fritiden tenkte jeg aldri at dette skulle jeg kanskje en dag være nødt til å gjøre for å overleve. Jeg så aldri etter fluktmuligheter eller mistenkelige mennesker, og jeg trodde aldri, aldri at jeg ville bli jaktet på som et dyr mens jeg orienterte meg etter lyden av skudd og hvor det lå døde mennesker.

Jeg har forandret meg. Vertfall på innsiden. Livet ser annerledes ut nå enn hvordan det gjorde for ett år siden, da jeg satt på bussen på veg til Utøya, satte opp telt, spilte volleyball og gledet meg til fine dager med venner på Utøya. Hjerteøya. Og så fint det var, helt til det ikke var det lenger. 

Som jeg skrev på bloggen noen uker etter 22. juli i fjor "Livet går videre, og jeg henger meg på". Det er akkurat det jeg har gjort. Jeg har gått et fantastisk år på folkehøgskole, og nå har jeg flyttet inn i egen leilighet og startet livet som student. Jeg var en av de som overlevde på Utøya, og nettop derfor vil jeg ikke sette livet på vent. Likevel føler jeg at jorda snurrer fortere enn meg. Tiden har gått så forferdelig fort, det kunne like gjerne ha gått tre måneder som tolv. Det er akkurat som om jeg ikke har rukket å sørge nok. En gang senere i livet vil det renne over, men det tar jeg når det kommer. Akkurat nå gleder jeg meg til å gå fotofagskolen, og til å ha mye å gjøre i høst. Det blir bra. 

00.00 på verandaen med Jamie Woon

Nå er klokka tolv, og jeg sitter alene på verandaen og hører på Jamie Woon. Sommeren er fin sånn.

 

 

Hove 2012

Her er noen bilder fra Hove. Lar de snakke for seg selv... Nesten. Det eneste jeg vil si er at det var veldig gøy osv, men å ligge i et telt som det regner rett gjennom på en luftmadrass det egentlig ikke er plass til i teltet og som derfor ikke er helt blåst opp er ikke min greie. Det var som å ligge i ei vannseng som lakk. Er heller ikke så begeistret for å dusje i telt og å stå i kø for å gå på do. Men maten var god, folka på campen var best, været var kjempefint når det ikke var forjævli, og vi fikk med oss noen bra konserter. Ganske bra stemning til tider også. Haha, da skal bildene få resten av innlegget. 





























Og sånn var campen i slutten av den siste kvelden. Gøy med gaffa!

Fordi jeg ikke får sove

Haha, fant et utdrag fra norskeksamen i 2. vgs ellernoe. fikk visst 5. Nøgd! Var flink en gang altså, bare se:

Hun satt fast i en kalender som ikke hadde rom for spontanitet og livet generelt. Det virket som om hun var dømt til å leve etter strømmen. Få en kontorjobb, kanskje som sekretær eller til og med rik advokat. Men lykkelig? Det tvilte hun på. Helt siden barneskolen hadde hun drømt seg bort. Sjeldent fulgt med i timen, bare stirret tomt ut i lufta, og hun sverget for seg selv på at hun kunne se gjennom murveggene i skolebygget og ut i friheten. Konsentrasjonsproblemer hadde de kalt det. Hun kaller det fluktforsøk. Sånn var hun fremdeles. Hun nektet å tro at hun var født for å leve i en hverdag der alt var en kopi av dagen før, og alle er en kopi av noen andre. Hun kunne ikke fatte at så mange mennesker kunne gå gjennom livene sine uten å leve det.

Lol. God natt. 

Mine helter

Nå får Lise og Ole medaljen for edel dåd. Det er så fortjent, de satte seg selv i fare for å redde ungdomer fra Utøya og Tyrifjorden. De reddet blandt andre meg, og det er jeg er evig takknemmelig for. De reddet trolig livet mitt der ute. Hva kan man gjøre for å takke for noe sånt? Det kan jeg aldri klare, men Lise og Ole, om dere leser dette, Jeg er evig takknemmelig, og jeg gleder meg masse til å komme å besøke dere på campen i sommer <3 Stor klem og gratulerer så mye med medaljen, jeg er så glad for at dere er to av de som får den. 

Tusen takk!<3

Nytt design og sånt

Unødvenidg å fortelle kanskje, men har laget ny header igjen! Hjelpemeg jeg ble så lei av den forrige at jeg nesten gorde meg selv blind... 

I dag var jeg og Ronja på visning i en sokkelleilighet på byåsen. Den var utrolig fin og vi vil veldig gjerne ha den. Tror vi ligger bra an, men får se, vi får svar i morgen kveld eller i overimorgen, altså på fredag, og det eeeer så spennende! Om vi får den kommer det vel ut på bloggen ganske fort, haha. Var dessuten på jobbintervju på Park som er en klesbutikk for gutter/menn mellom 16 og 45 år. Får svar på det neste uke, så nå er det mye spennende å vente på! Hadde vert sååå godt å få jobb og leilighet nå, er ganske lei av å lete. Dessuten er begge perfekte. 

I dag regner det, og jeg har krøller.

 

Tilbake til Utøya

Hei igjen! lenge siden sist. Det har ikke skjedd så forferdelig mye, har flyttet hjem, vert på Kreta med mamma, kjempekosli, og bare hatt fri. Var også en tur på Utøya igjen.

Pappa og Emil hentet meg og Ravn på folkehøgskolen og det var bare så vidt vi fikk plass til begge flyttelassene i bilen, men det gikk til slutt. Før vi skulle hjem, dro vi til Utøya. Verken Emil, pappa eller Ravn hadde vert der før, og jeg ville vise dem hvor jeg sprang, hvor jeg gjemte meg, og hvor jeg svømte fra, men det viktigste for meg var å komme tilbake igjen, og å få møte de to som plukket meg opp i Tyrifjorden for første gang. Jeg hadde vert der én gang etter 22. juli og det var da alle overlevende fikk komme ut. Denne gangen ville jeg være der i fred for alle de andre sammen med Lise og Ole (de som plukket meg opp), og Emil, pappa og Ravn. 

Det var så godt å møte Lise og Ole. Vi prata mye og spiste kake før vi tok båten deres, den samme som de redda meg i, og reiste ut til øya. Jeg trengte virkelig dette. Å få møte dem og å dra til øya igjen. Jeg tror jeg alltid kommer til å ha en trang til å reise tilbake dit, og blir nok nødt til å ta turen et par ganger i året.

Jeg tok noen bilder denne gangen, og lagde en liten bildeserie. Neste gang jeg er der skal jeg jobbe ordentlig med en ny bildeserie. Det hjelper meg litt å kunne lage noe fint som jeg er fornøyd med fra Utøya. Jeg er ikke heeelt fornøyd med denne da, men hadde ikke planlagt å lage noe bildeserie, så det får bli neste gang. Uansett her er den.

 





















-Bilde nr. 6 viser cafébygget. Her inne startet det hele for min del.

-Bilde nr 7 viser deler av cafébygget på venstre side og litt av det som erigjen av spiseteltet på høyre side. Rett fram mellom disse to er det en veldig bratt steinrøys. Der sprang vi ned da vi kom ut av cafébygget. Nedenfor den skråningen er det en råtten skateboardrampe. Den falt vi gjennom og satt oss fast i da vi skulle løpe over den.

 -Bilde nr 9 viser stedet jeg gjemte meg på etter at jeg hadde løpt lenge gjennom skogen og sett de døde på kjærlighetsstien. Det var høyere vann 22. juli, så det var vann der bildet er tatt. Jeg satt i vannet under den lille hylla dere ser. Dette er på sørsida av øya, og det var herfra jeg svømte. 

Angrer på at jeg ikke tok bider langs hele ruta mi, men gleder meg til å gjøre det neste gang. Det blir antagelig vis i sommer en gang, men ikke 22. juli tror jeg. Jeg liker best å være der for meg selv sammen med de som er med meg.

Instagram: De siste ukene på folkehøgskole





Følg meg: jenny92andersen

Tenkt på folkehøgskole til neste år? Søk AFR!

Hei! har fått et spørsmål om jeg kunne skrive litt om folkehøgskolen jeg går på, og det gjør jeg selvsagt mer enn gjerne!

Skolen heter Arbeiderbevegelsens folkehøgskole, eller AFR. Den er eid av LO, noe som blandt annet vil si at den får pengestøtte fra LO, og at elever som er-, eller har foreldre som er organisert i LO, får et såkalt LO- stipend. Det er ikke snakk om så veldig mye, men det kommer godt med! Hvor mye penger det er snakk om, kommer an på hvilken organisasjon du eller foreldrene dine er organiserte i (feks fo). Jeg fikk 6000 fordi mamma er organisert i FO. Ikke verst! Dette kommer selvsagt i tillegg til lån og stipend fra lånekassen. 

På AFR har alle hvert sitt rom og eget bad med dusj, do, skap og vask! Dette er veldig skjeldent for folkehøgskoler, de fleste har dobbeltrom med felles bad på rundt 8 eller fler på hvert. Utrolig deilig å ha sitt eget rom å gå til om du vil være litt for deg selv en gang i blandt, noe jeg kan garantere at du vil få lyst til etter noen måneder med mennesker over allt. Rommene er fine, og å ha eget bad er utrolig godt. Man kan bruke så lang tid på å dusje og å sminke seg som man vil, og man trenger ikke stå i kø for å dusje etter en hard treningsøkt eller å kle på seg og gå ut i gangen midt på natta for å gå på do. Hele skolen er generellt veldig fin og deler av den er ganske nytt. 

Dette er noen bilder fra rommet mitt:









Så ja, jeg vil nesten si det er verd det å søke her bare på grund av rommene, men det er selvfølgelig ikke det eneste denne skolen har å tilby.

Det er ni internat på skolen med ca ni enkeltrom. Hvert internat har en egen liten stue og en kjøkkenbenk. Der har vi tilbrakt mange koselige timer, og det vil nok de neste som går her også gjøre. Alle på folkehøgskolen blir fort kjent, og man får fort gode venner fordi man er sammen hver eneste dag, og bor og spiser sammen. Det er selvfølgelig mange forskjellige mennesketyper her, og det gjør at ALLE får gode venner. Miljøet på skolen er kjempebra, men etter hvert kommer man naturlig vis bedre over ens med noen enn andre, og henger mer med de enn resten, men man kan vel si at alle på skolen kjenner hverandre. Jeg har fått venner for livet her, noe jeg virkelig tror alle har, og jeg har fått en fantastisk kjæreste.

Det er en stor peisestue nede ved siden av et elevkjøkken, amfi og kantine. Der samles det ofte folk, og det er alltid koselig å sitte der. Det er en ganske bra gymsal her med et eget lite treningsrom ved sidenav der det er spinningsykler, vekter og en del styrkeapparater. Folkehøgskole er veldig sosialt, og det kan kanskje bli mye til tider for noen, men da er det så utrolig hærlig å ha et EGET rom å trekke seg tilbake litt til innemellom. 

Hva gjør vi?

Jeg går på linja for Fotojournalistikk. De andre linjene på skolen er FN, Journalistikk, Foto, Grafisk design og Media2

På fotojournalistikk Lærer vi i starten grunnleggende foto, og etter hvert lærer vi å ta reportasjefoto, lage bildefortellinger osv. Før jul var vi på fotojournalistikk i samme klasse som journalistikk. Det er viktig at fotografen og journalisten lærer å jobbe sammen, og at begge kan litt om hverandres hovedområder. En fotojournalist får lettere jobb om han/hun kan litt om å skrive, og en journalist får lettere jobb om han/hun kan litt om å ta bilder. Det var derfor en veldig grei måte å gjøre det på. Vi hadde litt skriving og litt foto om hverandre, men når vi fikk oppgaver, noe vi fikk mye av, skulle selvfølgelig vi ta bilder til journalistenes reportasjer o.l. 

Hvor mye du vil jobbe er opp til deg selv. Det er mulig å på freelancejobb i ringsaker blad som holder til i moelv, og lillehammer byavis om man er spesiellt interessert. Dette tjener man penger på, og det kommer jo veldig godt med. Ellers kan man gjøre de oppgavene man får på skolen, og være fornøyd med det. 

Mye av arbeidet vi gjør, selger vi til forskjellige aviser rundt omkring. Å selge inn saker er også noe som er lurt å lære seg, og det kan du gjøre her. Jeg selv har vert på et par oppdrag for lillehammer byavis, og fått en del bilder på trykk. Utrolig gøy å se sine egne bilder i en avis som rundt 22 000 leser hver dag! Det hender rett som det er at vi reiser inn til Oslo, Hamar, Lillehammer, eller andre byer i nærheten for å lage saker som vi kan selge eller bruke selv. 

Før jul sammarbeidet en periode Grafisk design, Journalistikk og fotojournalistikk om å lage et kulturmagasin. Det var utrolig spennende og lærerikt! Noen uker med mye trykk og arbeid. Dette er en oppgave der lærærne ikke har noe å si, vi velger en redaksjon blandt elevene, og så må vi styre alt selv. Jeg tok blandt annet bilder av et ganske kjent band som heter Pegans Mind, Downhillsykling på Hafjell, og produksjon av longboard. Jeg fikk også en del av disse bildene på trykk i Lillehammer byavis. Kjempegøy!

Noen av bildene fra denne perioden











Ellers Tar man mye bra bilder om man går fotojournalistikk eller foto her ett år, og du har muligheten til å lage en imponerende portfolio som kommer godt med om du skal gå videre innen faget. Alle klassene starter på nybegynnernivå, og du trenger ikke å ha noe erfaring på forhånd. Jeg gikk medier og kommunikasjon før jeg kom hit, og kunne mye fra før, men de er veldig fleksible her, så det er mulig å få andre oppgaver osv. Lærerne er kjempeflinke, og har mye erfaring. Noen har vert journalister, og fotografer. Dessuten får vi inn forelesere fra blandt annet VG og Dagbladet, og på FN, og hele skolen kommer det folk fra norsk folkehjelp o.l. så man har muligheten til å lære MYE dette året. Det er ikke for mye å gjøre heller. Man har ikke lekser, og skoledagen er ferdig klokka tre. Det går som regel fort. 

På Mandager og fredager er det valgfag. På mandager er det fysiske valgfag, og på fredager er det kosevalgfag. Man kan velge mellom litt forskjellig fra år til år, men jeg har aerobic på mandager og elsker det! Vi blir kjørt ned på et treningssenter i Moelv og har en time med en instruktør der. Ellers kan man velge å gå tur, ballspill osv. På fredager har jeg foto. Det er to mørkerom på skolen som brukes mye i foto valgfag. Det er også et fotostudio. Alt dette kan man bruke på fritiden også. 

Hver fredag er det vaskesjekk. Da vasker og rydder alle rommene sine og internatstuene, så kommer det en stipendiat og sjekker om det er bra nok. Hvis det ikke er det, så må du bare vaske der det ikke er bra, er ikke noe big deal. Jeg er veldig glad for denne ordningen, da får vi shina opp minst en gang i uken og slipper å leve i en grisebinge. 

 

Turer

Ganske tidlig på året drar hele skolen på rafting på Sjoa. Dette var noe jeg egentlig ikke hadde så veldig lyst til, for jeg er ikke en person som er lagd for å kaste seg ned ville stryk i en liten gummibåt, men vet du hva? Det var faktisk helt utrolig gøy og ikke skummelt i det hele tatt når jeg først satt i båten! Vi hoppet ut i elva og fløyt nedover på ryggen der det ikke var så villt, og de som jobbet der og var med i båtene bar kjempemorsomme og flinke. Det vil jeg gjøre igjen! Vi sover i telt på sjoa camping en natt.

 

Rundt oktober tror jeg (?) er det en litt lengere tur. Vi på Medieakademiet (fotojournalistikk, journalistikk, grafisk og foto) dro til Grebbestad i sverige. Det er en liten koselig by ved havet. Det var mest en fototur der vi fikk en del oppgaver, og en del fritid. Vi hadde også noen saker hver til kulturmagasinet. 

FN- akademiet (FN-klassen) dro til Geneve. Der var de på mange møter med forskjellige FN-folk og jeg tror de lærteveldig mye. Begge disse turene var samtidig, og varte vel i underkant av en uke. 

Så er det som sagt en del dagsturer her og der til de nærmeste byene for å skrive sak, dra på fåredrag med fotografer (foto kick off) osv. 

Så var det hovedturen. Hvor turen går varierer litt fra år til år. Dette året dro FN-klassen til midtøsten, foto til San fransisco og journalistikk/ fotojournalistikk dro til Balkan (Bosnia og Serbia). Tror alle hadde kjempefine turer, jeg er vertfall storfornøyd! Jeg har skrevet to egne inlegg om turen til Balkan litt lenger ned på bloggen. 

Regler, rutiner osv

Du bestemmer mye selv når du går folkehøgskole, men enkelte regler er det selvfølgelig. 

- Det er ikke lov til å drikke på skolens område. Heldig vis har vi et lite utested nede i moelv som heter 108. Dit drar vi ofte i helgene for å feste, og selv om selve stedet ikke er det beste i verden har vi det alltid gøy der, og både øl og drinker er ganske billig. På sommeren og våren pleier vi også å feste litt nede ved Mjøsa før vi evt drar videre til 108. Veldig koselig. Dette er lov. 

- Har du over 19 dager fravær mister du skoleplassen. Ja... Det skal litt til for å ha så mye fravær når du bor på skolen, men folk har klart det, og det er selvfølgelig kjipt. 

Det var to av de reglene jeg kommer på nå haha. Er selvfølgelig fler, men ingen som ikke sier seg selv om du skjønner. 

Vi spiser jo så klart her også!

- Frokost klokka ni på mandager, åtte fra tirsdag til fredag, og elleve i helgene. 

- Lunsj på hverdager klokka halv tolv til halv ett.

- Middag på hverdager klokka halv fire, og i helgene klokka tre. Dessert på søndager.

- Kvelds klokka åtte hver dag. 

Det er ikke oppmøteplikt på måltidene om noen lurte på det.

Dette med maten på skolen er vel omtrent det eneste negative jeg har å sette fingeren på. Det er ikke så veldig god mat her. Det hender jo at vi får noe som er godt, tomatsuppa og lasagnen de lager er for eksempel kjempegod, men generellt er maten litt kjip. Men hva skal man forvente når det er masseprodusert mat til 90 elever? Det går jo ned, og du blir vant til det. Dessuten er det elevkjøkken her, og menyen henger utenfor kantina. Da kan man se når det er noe kjipt og steke seg en pizza eller noe den dagen. Når du skal hjem en helg eller ferie, er det jo enda bedre å komme hjem da, når du får god mat. 

Hva gjør vi på fritida

På fritida gjør vi mye forskjellig. er det fint vær ute kan man gå en tur, spille volleyball nede på gressbanen, eller bare sitte ute i solveggen og slappe av. Ellers har vi billiardbor der det hender det er turneringer, ping- pong bord, gymsal og treningsrom. Liker du foto, kan du styre litt nede i mørkerommene eller i fotostudioet. Ellers kan man jo gjøre hva som helst da, det er rundt 90 mennesker på din alder her, så man finner fort på noe! Vi har for eksempel hatt gjemsel på hele skolen, røyket vannpipe ute på gresset, badet i Mjøsa, og mye mer. Ellers skjer det litt arrangsjerte aktiviteter på kveldstid som man kan henge seg på. For eksempel er det kake og Quiz på Onsdager!  Veldig populært. Noe annet poppulært er å ta med madrasser, puter og dyner inn i Auditoriet og se film på storskjerm. Det skjer ofte, og noen ganger har vi maraton med masse filmer etter hverandre. Kjempekoselig.

Det var vel det jeg klarte å skrive om skolen. Jeg angrer ikke i det heletatt på at jeg valgte denne skolen, og har fått så mange gode venner som jeg kommer til å ha resten av livet. Det har vert et veldig bra år som jeg unner fler å ha! Her kan du lese litt mer og se litt bilder av skolen: http://afr.fhs.no/ 

Har du spørsmål, må du bars spørre i veg, så skal jeg svare så godt jeg kan. 

 

MINE TATOVERINGER



Dette var min første tatovering. Litt dårlig bilde, men den stopper etter "live" der. Den tok jeg i fjor noen måneder etter at jeg kom tilbake fra Utøya. Den er på høyre underarm

Dette er min andre. Den tok jeg for i underkant av en uke siden i Sarajevo. Den er på venstre hånd.

Forresten

Har tatt enda en tatovering. Tok den i Sarajevo for 400 kr. Ikke få hetta nå, mamma og pappa, men jeg ville at dere skulle se den med en gang jeg fortalte det så dere skulle se at den er fin og liten osv, haha! :) Ja, det er min hånd, og nei, jeg tuller ikke. Den er ekte. Er vertfall utrolig fornøyd selv, og jeg sjekket selvfølgelig at tattoostudioet var rent, og hygienisk og at artisten var flink før jeg gjorde det. Vi var fire som tok tattovering der, jeg var nummer tre noen dager etter de første to, så de var prøvekaninene mine:) 

Glad i dere! :)

Ovo je Balkan

Etter dag en var det nok en dag i Beograd som stod for tur før vi reiste videre. Denne dagen brukte vi på sightseeing, se i butikker, spise på kfc, og slappe av. Vi så på kirker og hørte på Dragan.

Den tredje dagen dro vi tidlig avgårde for å bo hos Onkel Dragan et par netter. På vei dit stoppet vi for å se enda en kirke. Denne var helt dekket av mosaikk invendig, og den var stor!

Etter det og litt mer bussing, besøkte vi en vingård der vi fikk se litt av produksjonen og smake på hvit- og rosévin.

 

Så dro vi langt ut på landsbygda, oppe i et fjell til Dragan og naboen hans. Dragan ville veldig gjerne (dette gjaldt forsåvidt hele turen) at vi skulle drikke masse av den nasjonale hjemmebrenten hans, men de fleste sa pent nei takk. Jeg, Ravn og noen fler skulle bo hos naboen, mens resten bodde hos han. Jeg og Ravn sov i en liten gjestehytte. Der var det null isolasjon, vi kunne se gjennom sprekker i veggene, dessuten var det insekter der. De levde dog ikke så lenge. På den lyse siden hadde vi eget bad med dusj i kabinett! resten hadde en dusjslange festet til vasken på do. Der skulle de dusje. Det var helt villt kaldt de to nettene, men vi lever fortsatt i beste velgående, og ble ikke bitt av noen innsekter. Det bodde en del katter og en liten tjokki hund utenfor som vi kunne kose med, og the dragans + nabo vartet oss opp med frokost og det var ikke måte på. Fikk nesten dårlig samvittighet. Den første kvelden hos Dragan dro alle ned til den lille byen der vi var invitert på konsert på et veeeldig lite utested. Det var koselig, men alle var slitne så vi tok tidlig kveld. Dag to hos Dragan besøkte vi et nonnekloster med søte nonner i. senere dro vi på Det norske hus som Dragan selv er grunnlegger av for å spise middag. 

Slu fotojournalist tar snikbilde av nonne+Dragan 2012



Hjemme hos Dragan var det koselig. Ute vertfall.

Etter besøket hos Dragan, ble han igjen i Serbia, mens vi reiste videre mot Bosnia og Sarajevo. På vegen stoppet vi innom broen over Drina der mange ble drept under krigen. 

Så, endelig kom vi fram til Sarajevo og et velfortjent spahotell. Det var utrolig godt å komme inn der, bade i bassenget, ta en dusj, spise middag og legge seg i gode, varme senger. Dag to i Sarajevo stod vi opp tidlig, spiste frokost og dro på sightseeng. Vi plukket opp en 18 år gammel nasjonalistisk guide, og kjørte litt rundt. Sarajevo var heeelt annerledes enn Beograd. så og si alle de litt eldre bygningene var pepret med kulehull, og det var ruiner over allt. Man kunne se krigen mye lettere her enn i Serbia. Vi besøkte en underjordisk tunell som var 800 meter lang. Denne ble bygd under krigen av sivile bosniere for å hente forsyninger og eventuellt flykte gjennom. Den gikk fra kjelleren på et lite, tilfeldig hus midt i et stort boligområde, og under flyplassen, ut på friområdet. Vi møtte en gammel dame som under krigen delte ut vann i enden av tunellen. Hun er ganske kjent for det nå. Vi møtte også eieren av huset, som også eide det da de bygde denne tunellen. 

Vanndamen



og huseieren.

Resten av dagen ble brukt på shopping og kikking i byen.

Dagen etter reiste vi videre mot Mostar, men vi hadde to stoppet på veien: Minehundeskolen og Titos underjordiske bunker.





Under jorda




Vi koste med hunder og gikk 200 meter under jorda der vi var sikre for atombomber, spiste og kjørte masse buss før vi kom fram til Mostar. Her ble vi delt. Jeg, Ravn og Sondre ble kjørt til en skitten liten leilighet på andre sida av byen, mens resten ble igjen på motellet. Der skulle vi bo to døgn. Det var skittent, røyklagt, rett ved motorveien, og det var iskaldt der. På badet og doen var det ikke lys, og det bodde en italiensk jente der også som ikke snakket til oss. Hjelp. Vi vandret rundt i byen til vi ble trøtte så vi bare kunne legge oss og sove med en gang. Etter den første natta flyttet vi inn på et tremannsrom på hotell for 200 kr per pers. Det var den beste avgjørelsen på hele turen. Dag to var det også sol og varme. Vi ble solbrennte, spiste god middag på restaurant og så i boder og liknende i "turistgata". Kjøpte litt armbånd og røkelse. Vi gikk veldig mye rundt i byen og så også, det var veldig fint. Tok desverre ingen bilder her fordi jeg ikke gadd rett og slett. 

Etter to døgn i Mostar dro vi tilbake til hotellet i Sarajevo en natt og så Beograd en natt og en dag med shopping før vi fløy hjem igjen på kvelden. På vei til Beograd stoppet vi i Srebrenica for å besøke en massegrav. 



anntall døde i denne grava.

Her ble mange av de drept



HDR (en fototeknikk) av en av ruinene i Srebrenica.

Det var en fin tur, men det var utrolig godt å komme tilbake også. 

Balkan dag 1- Beograd

Dagen i dag startet med at jeg og Ravn ble vekket klokka 03.30 av tv-alarmen på Raddison Blue ved Gardemoen etter en koselig kveld på hotellet med peppes pizza, godteri og paradise hotel på tv. Litt senere møtte vi resten på flyplassen. tre timer senere satt vi på flyet, og tre timer etter det landet vi i Beograd. Det var over 20 grader og sol, og vi møtte Dragan, en serbisk venn av Torgrim som er en ekte Balkankjenner, journalist og lærer ved skolen vår. Sammen med fotolæreren vår, Hans Erik, skal de lede oss gjennom Balkan.

Dragan med sine gebrokne norskuttaler kaller seg selv onkel Dragan, og han er en morsom og litt gal mann som snakker mye og ler av sine egne vitser som han fornøyd og spontant slenger ut gjennom høyttaleranlegget  i minibussen vår. Kosli. 


Nøgd Dragan i minibuss.

Denne minibussen med sjofør stilte altså Dragan opp med på flyplasen, og snart kjørte vi inn mot Beograd. På veien fikk vi se veldig mange shabby og tvilsomme "ghetto" blokker der folk bor. Det er mye betong og glass, og i boligområdene er blokkene høye med forfallent utsende og klær som henger til tørk på nesten alle balkongene flere meter opp i lufta. Jeg tenkte at der inne bor det faktisk noen som jeg aldri kommer til å møte eller se, og de har et helt annet liv ennn det jeg har. Det er utrolig rart å tenke på syns jeg egentlig.

Etter hvert kom vi inn i sentrum av Beograd, og der var det mye koseligere, men fortsatt veldig annerledes. Det bor rundt to millioner inbyggere i Beograd, og det merkes på mengden mennesker som vandrer gatelangs i sentrum av sentrum som Torgrim kalte det. Dragan sa spøkefullt at det er ingen som jobber og det er heller ingen jobber å få, så da har de ikke noe annet å gjøre enn å gå rundt i byen. Det er jo sikkert litt sannhet i det, tenkte jeg. Vi er ikke i Norge lenger for å si det sånn. Det er egentlig fåtallet av menneskene jeg har sett i denne byen som ser spesiellt fattige ut, men de kler seg veldig annerledes enn hva vi gjør i vesten! Stygt vil jeg og de andre jentene på turen si, men så er det jo en annen kultur vi har kommet til også, så det er vel det som er normalt og kult?

Etter en sightseeng, litt vandring gatelangs, litt kikking i butikker og en helt utrolig billig og god lunsj, dro vi tilbake til motellet vi skal bo på i to netter for å spise middag. Vi fikk påspandert treretters middag med kalvesuppe til forrett, talerken med tre kjøttstykker, ett av lam, ett av kylling og ett av svin med poteter og saus til hovedrett, og en veldig søt dessert som jeg ikke helt vet hva var, men det var noe balkangreier. Veldig godt, men desserten ble faktisk litt for søt. var noe i sukkerlake. De elsker visst sukker. Etter middag dro jeg og Ravn på en liten butikk rett ved motellet, der vi kjøpte nesten alle typene småsjokolader de hadde og masse forskjellige typer juice/energidrikker ++  for å ha smakstest. Dette betalte vi ca 60 kr for. Det var veldig mye ekkelt, men noe som var veldig godt! Gøy å prøve. 

Når det kommer til prisene, er det helt villt billig. For eksempel koster to pizzaer, to mugger med øl og noen flasker brus ca 100 norske kr, en liten sjokolade koster ca 2 kr, og en flaske brus koster ca 4 kr. 1000 Serbiske dinarer = 70 Nok... Veldig gøy å føle seg rik haha. 

Intrykket jeg har fått av Beograd til nå er at det er veldig veldig annerledes her enn i Norge. Alt fra mennesker til priser. Dessuten drikker alle her 24/7, og da snakker jeg ikke bare om øl, det er normalt og en del av kulturen her å lage egen brennevin på over 60%, og den elsker de å drikke masse av hele tiden. Tilogmed nonnene her lager brennevin og pusher det på oss når vi etter hvert kommer på besøk. Galinger.

Er forresten helt flatt her og vi så firfisle. Hjelp. 

Ble desverre litt få bilder i dag, men har ikke tatt så mange enda. Kommer nok fler etter hvert! Men her er et bilde av en søt balkanmann jeg fant på gata:



 

Reising og razzia

Nå har jeg reist mye de siste ukene! For to uker siden kom pappa innom en tur med nytt obiektiv! fast 85 mm. Kjempefornøyd. da han skulle tilbake til Trondheim etter noen dager i Hamar ble jeg med hjem på overraskelsesbesøk til mamma og Emil, haha. Det var gøy og koselig. Brukte helga til å slappe av og ta litt sol.

For en uke siden dro jeg med tre tog, to busser og litt bil for å besøke Ronja og Signe Eva på folkehøgskolen deres. Det var veldig gøy å se hvordan de hadde det der. Litt mer aktiv skole enn AFR vil jeg si, men så er det vel egentlig ganske forskjellig type mennesker her enn hva det var der. Ganske. Kan for eksempel melde om at jeg ble overfalt av en hel gjeng gutter i bare undertøy etter at jeg hadde lagt meg. Det var så random at det ikke var kleint en gang, bare veldig panisk og litt koselig samtidig. Ellers gikk vi tur, stekte vaffler, spillte kort, lo av klein vitsedame og MJ kid, gikk på line og skjelte ut en do. Et vellykket opphold med andre ord!  

Nå har Ravn dratt til Trondheim, og i morgen reiser jeg til bestemor og bestefar med mamma og Emil som jeg møter på toget fra Hamar. Det blir kjempekoselig:) Drar til Trondheim på Onsdag, og er hjemme til neste onsdag før jeg drar til Balkan med klassen! Det blir en utrooolig spennende tur, og jeg gleder meg kjempemasse! 

Det var mye tekst og lite bilder! Vi har tatt bilder til årboka da!

Internatet<3

Og meg:)  Sjåkkfaktor 100.

I dag var det en lenge omtalt, sagnomsust, god gammeldags razzia på skolen. Alle hadde sett for seg et tosifret antall politifolk med en hund hver som gikk grundig gjennom hvert internat osv, men det var ikke så mange, og det gikk så fort at nesten ingen fikk det med seg. FØNNI at vi hadde fått varsel om at det ville skje i løpet av uka og alle som visste de ville bli markert stakk av og mistet skoleplassen da! Hjelpemeg, dette systemet altså... jaja, nå kan det hende de får tilbake plassen om de tester negativt, men hvem vet. The drama.

Jeg syns vertfall at det er kjempedårlig av skolen å ha dette først nå i slutten av året når det liksom skal virke som en forebyggende faktor. Tipper situasjonen hadde vert en ganske annen om dette var razzia nr 2 eller 3 og ikke den første...

Nå skal jeg slappe av litt for meg selv og antagelig vis lage et eller annet overfladisk rosablogg innlegg, så brace your self.

klem!

Vår!

I helga hadde jeg besøk av Maja! <3 Det var kjempekoselig. På lørdagen var det så fint vær at vi gikk til butikken. Det var fortsatt like langt, men det var godt å endelig komme ut av hula og røre litt på seg.

På søndag var været like fint, og vi satt ute i sola.



På mandag var det enda finere og varmere vær, så etter aerobicken jogga jeg tilbake til skolen (ca 5 km). FLINK!

På Tirsdag fikk jeg besøk av pappa som hadde med seg et nytt objektiv til meg! Fast 85 mm som jeg kan bruke til å ta portretter osv. Kjempefornøyd! Vi dro på Dolly Dimples i Hamar og spiste, det var veldig koselig.

I dag er det Onsdag, og jeg og Ravn har vert ute og gått tur i vårsola for å finne en katt som jeg kunne kose med. Vi så en sommerfugl og hestehov, og så til slutt da vi var på veg tilbake til skolen, fant vi en katt. Hurra!



Og resten av dagen satt vi utenfor internatet. 

Og så ble jeg plutselig til en katt. Det var flott.

klem!

Litt slapp, litt ikke slapp, mest rosa

Heidu! Siden sist har jeg klippet håret til Ravn hahahahahaha! Trenger ikke gå nærmere inn på det, men det må sies at resultatet ble bedre enn forventet! Så kan du jo tolke selv utifra dine forventninger.

Og så har jeg vert på butikken og der hadde de hello kitty kokkostopper... hærreminhatt og hjelpemeg. Jeg kjøpte selvfølgelig en pakke, og lurte på hva i alle dager som skjedde da jeg kom tilbake og så i posen min. Hallo, se da!


Hello kitty rosatranse... 

Og så har jeg lastet ned et gratis spill på telefonen min som heter pet hotel, og det oppsummerer vel livet mitt for øyeblikket. 

Ja, og så fikk PC'n min litt nok plutselig, så den bestemte seg for å få bluescreen og dø.  Heldig vis har vi noen datagenier her på skolen, så Martin fiksa den. Haha, så mye styr da. fikk ikke til å starte den fordi den alltid ville kjøre sånn repareringsting i fler år fremover, så måtte hente ut alle filene mine på magisk pc-wizard vis (ikke spør meg, det der var avanserte greier), og så måtte han restarte hele systemet og gi meg ny windows og greier... MongoPC. Jaja, funker nå da. Hurra.

Her er forresten en go'sang til go'stemninga, versågod. Haha, så harry sagt.

OG! I går var det mandag, noe som vil si offisiell treningsdag på AFR, og jeg var som vanlig på aerobick der vi hadde pulsstep. Det er det programmet jeg liker best på aerobicken, man blir ordentlig sliten og kjenner flere dager at man har rørt på seg. I går var det ville tilstander, holdt på å svime av. Haha neida.... joda. Nå blir det helt bare veger her snart, og da skal jeg byne å jogge igjen. Det blir godt. Men før snøen blir helt borte har jeg rundt et tonn smågodt å spise opp. Satser på å bli ferdig med det før mai ellernoe haha.


Meg i nuet! Daffer på senga.Thank god for webcam! . 

 Flott oppdatering, vi snakkes! Klem <3

 

Første vårdag

I dag ble det vår her. Det har vert sol og varmt, og masse snø har smeltet, er tilogmed bare flekker rundt omkring. Det blir så godt med vår og sommer nå! 

Fikk i oppgave å ta vårbilder i dag etter at vi hadde tatt illustrasjonsbilder til tekstene journalistikk hadde skrevet. 

Jeg kunne endelig gå med solbriller igjen, og alt i hele verden ser mye finere ut gjennom solbrillene mine, så jeg prøvde å ta noen bilder gjennom dem. Det rosa bildet og de bildene der du ser brillene er taktt gjennom solbrillene. 















Det var så fint vær at jeg, Odin, Alex og Charlotte gikk en tur til butikken. Var godt å komme seg litt ut



Ellers er det godt å være tilbake! Mange folk å se igjen, og mye spennende fotooppgaver å gjøre. Nå ligger jeg under dyna og slapper av og varmer meg etter turen. Ble litt kaldt da vi gikk tilbake i sjutida. 

 

Har smidd rose til minnesmerket for Utøya

I dag var jeg hos to smeder i Trondheim som mamma og pappa kjenner. De er blandt de smedene i Norge som skal lage roser til minnesmerket for Utøya. Jeg fikk smi og signere en av rosene som skal være på minnesmerket. Flere av de etterlatte og de som var der skal etter hvert få tilbud om å lage en rose, de har bare ikke kommet helt i gang med akkurat det enda. I utgangspunktet var dette noe smedene i Norge skulle gjøre, men så fant man ut at de etterlatte og de som overlevde skal få tilbud om å hjelpe til, og så har det visst kommet inn roser fra hele verden nå, så prosjektet ble litt større enn det først var tenkt. Syns det er utrolig fint å få være med, og at det kommer inn fra hele verden. 

Må bare si tusen takk til Torgeir og Odd Inge for at jeg fikk gjøre dette, det betyr mye!











Signaturen settes på
















Ferdig! Etter nesten fire timers arbeid.


Signatur på stilken




Syns den ble kjempefin, og gleder meg til å se hvordan minnesmerket blir. 

 

Fint vel

 



 

 Bildene er fra weheartit

Om å drikke en regnbue

I gårkveld kom jeg hjem, og det var utrolig godt! Nå sitter jeg hjemme på byåsen og slapper av etter en lang dag i byen. SIVILISASJON! Det kjentes ut som om jeg har bodd i ødemarka i et år da jeg gikk i gatene i dag, utrolig hæli. Og så fikk jeg vanilla coke og cherry 7up! Sistnavnte... Hærregud. Det smaker enhjørninger som løper på regnbuer mellom rosa skyer. 




Pikkpakk og en lodden hund

I morgen drar jeg endelig hjem! gleder meg helt utrolig mye. Jeg har det jo selvfølgelig kjempebra her på AFR også, men er litt lei akkurat nå, og trenger en liten pause. Blir utrolig godt å komme hjem.

 Vi skal ha to uker praksis og en uke vinterferie. I praksisen skal jeg og Ravn ha freelance team. Vi har laget en ukeplan, og funnet ut hvilke saker vi skal skrive. Det blir gøy, men vi må jobbe mye, spesiellt siden vi ikke bare skal selge inn enkeltsaker til lokale aviser, men også lage et eget magasin med alle sakene i. Da må vi lage layout også. Tror det blir kjempebra, vi har funnet på mange interessante ting å skrive om. 

 Her er et bilde av meg på badet, versågod.

Nå har jeg nettop farga håret til Mari og Malin, det ble kjempefint! Og så har jeg vaska rommet, vaska klær, og pakka. Er ikke ferdig med sistnevnte enda, det blir minst to kolli. Jeg må skaffe meg en større koffert...

Og akkurat mens jeg holdt på å ta bilder av meg selv på badet ringte pappa, haha. Føler jeg blir dummere etter hver gang jeg tar bilder av meg selv. 



Nå ligger jeg på senga og slapper av før jeg skal sette på en vask til. Ble forresten iskaldt her nå, så tror jeg skal føne rommet mitt med hårføneren. Burde funke. Å tenne stearinlys funker faktisk også. Tror jeg går for en kombo. 

 

HAHA, FORRESTEN! pappa sendte meg my long gone harddisk, og der var det mye rart! 

Bilder av hunden miin! Savner Frøya kjempemasse nå, hun har flytta tilbake til Elverum og fått valper for de som ikke vet det.

haha, så dum og søt og myk<3 

og så var det en del bilder av meg og hvordan jeg så ut for tre år siden osv, men de skal ikke publiseres haha. Her er meg for ett år siden da. Bak en pute. 



Og her er jo bildet jeg av blues jeg malte en gang! Som jeg GLEMTE på isak etter UKM! Hjelpes...

 

Og så var det masse skolearbeids-bilder osv. Utrolig mange bilder faktisk, og en del musikk. Gøy å få tilbake. 

Nå gleder jeg meg til å reise hjem i morgen, og så skal jeg gå å sette på en vask til og føne varmt rommet mitt. 

Snakkes!

Hide and seek

 

Spin me around again, and rub my eyes

this can't be happening 

When bissy streets a mess with people

would stop to hold their heads heavy

 

22. igjen

Dette er den dagen i måneden jeg bare vil sove vekk. Hver morgen den 22 våkner jeg, og etter noen sekunder husker jeg hvilken dag det er og får knuter i magen. Som når du har kjærlighetssorg eller har mistet noen dagen før, og du våkner neste morgen og innser at det var virkelig. Eller som morgenen 23. Juli da jeg våknet på sundvollen hotell og det fremdeles var klærne fra røde kors som lå på stolen ved sidenav meg, og jeg fortsatt var en av de overlevende, og det fremdeles var mange som ikke hadde kommet til hotellet. Sånn føles det fortsatt etter et halvt år. Det virker ikke som så lenge.

Jeg har femten kroner i kontanter som jeg skal bruke til å kjøpe meg en brus i automaten nede når jeg våkner en gang i morgen. Urge. Og om jeg ikke får sove igjen, skal jeg se på tv-serier og fikse litt mer på portfolioen min. Og så må vi lage en plan for praksisukene. Gleder meg til å dra hjem nå. 

 

 

 

Ville tilstander

Hærregud, tente nettop på håret mitt. Kjempeidé. Nå lukter det svidd hår på rommet så jeg må ha vinduet åpent og det er ca tre hundre minusgrader ute. Jaja, gikk bra med håret da, måtte bare trikse litt med kjøkkensaksa i endene forran. Flinkest i gata. 

Og sånn ellers:  Jeg og Ravn intervjua en blind transe hjemme hos henne i dag. Hun var med i programmet "jentene på Toten". Oppgaven var å lage et portrettintervju, og jeg tok bilder. Ble et ganske trist produkt egentlig, men det var det det var. Fakta. Blir fint da. 

 

Når jeg blir stor

Jeg har for alvor begynt å tenke på hva jeg skal gjøre til neste år. Jeg vet ikke enda, men nå står det mellom politihøgskolen, ett års hip hop studium ved Circle i Oslo, bachselor i fotojournalistikk ved høgskolen i Oslo, eller et friår der jeg finner meg en jobb og tenker litt mer. Jeg kommer til å søke på disse og sikkert flere skoleplasser. 

Alle disse har opptaksprøver, men den vanskeligste blir nok politihøgskolen sin. Jeg har bynt å trene benkpress og så trener jeg kondis fra før, men 30 i benken minst fire, helst atten ganger og den løpetesten deres blir tungt! Men så skal det jo ikke være lett å bli politi heller, det er jo betryggende på en måte.

Opptaksprøven for fotojournalistikk blir gøy da. Skal levere portfolio og løse en oppgave som jeg får i februar en gang. Har rundt tre måneder på å løse den. Er bare 12 plasser der da, og det er eneste linja for fotojournalister i norge, så er nok vanskelig å komme inn, men noen må jo klare det, så hvorfor ikke meg? Skal prøve vertfall, så får vi se.

Nå stikker hele skolen på utdanningsmesse i Lillestrøm! kanskje jeg finner ut litt mer der. 

Ha en fin dag!




 

 

Nytt design og bilder fra fotoshoot

Da har jeg som dere ser endelig fått skiftet designet! Ble blind av å se på den forrige headeren min også, så lagde ny. Jeg ble fornøyd. Hva syns du?

Og på onsdag fikk jeg endelig gjort en fotoshoot jeg har tenkt på lenge! Jeg brukte en projektor med bilder av stjerner, glitter og skyer til å lyssette bildene, og de ble akkurat så kule og fine som jeg håpet på.









COPYRIGHT- JENNY ANDERSEN

 

 

Glitter

Her er det snø, sol, og iskald vind. I går gikk vi en liten tur. Alt glitrer her borte, bare så dere vet det. 

I dag har vi rydda og vaska som på alle andre fredager. Denne helga er det musikkhelg, så i morgen skal vi ha melodi grand prix, internat mot internat. Vi har øvd og blitt ferdige med korografien i dag. Senere skal vi ut en tur. 

Jeg lagde en kollasj av noen av bildene i kalenderen jeg fikk av Emil til jul. Det var så mange fine bilder, så jeg ville henge de opp. 





Ble veldig fornøyd, men skal nok henge opp litt fler etter hvert, må bare få tak i mer dobbelsidig teip.

Jeg oppdaga en ny sang i dag som jeg har blitt hekta på. "Born to die" av Lana Del Rey. Tror mange av dere kommer til å like den også, anbefaler å høre den. Den er så nydelig, og videoen er utrolig fin også, bare se:

åh, den går på repeat her vertfall. 

Nå skal jeg slappe av, se på den nye veggen min, drikke urge, lese litt, ta en powernapp og så skal vi ut på 108 en tur. Ha en fin kveld! 

Året som gikk- bilder

2011 har virket som et utrolig langt år. Det har skjedd så utrolig mye!

JANUAR

I Januar var vi på russetur til Åre. Det var kjempegøy, og jeg falt ned en trapp og måtte sy syv sting i leggen i to lag. Holdt på å blø ihjel.

FEBRUAR

I Februar ringte Ronja meg midt i timen og lurte på om jeg ville bli med å kjøre til Gjøvik. Med en gang. Jeg ble med, og vi kjørte en time etterpå.



Og senere i februar var jentene på hyttetur på hytta til Signe Eva. Vi Bada. 



MARS

I Mars lagde jeg, PG, Odin og Frode film i skogen til et skoleprosjekt. Vi gikk rundt og sov i telt. 

APRIL

I april lagde jeg, Ronja og Signe Eva pannekaker ved en dam.

MAI

I Mai var vi russ







JUNI

I Juni avsluttet jeg tre år på vgs 

Og så red jeg på en bjørn

JULI

I Juli ble denne bloggen til.

Noen uker senere dro jeg til Utøya. Jeg kom tilbake også.

Her er historien min som jeg la ut etter at jeg kom hjem: Min historie fra Utøya

AUGUST

I august dro jeg tilbake til Utøya. Jeg fatter ikke hvordan jeg og de andre klarte å løpe i det terrenget uten sko i regnet. 

På Utvika Camping møtte vi Jens Stoltenberg

Samme helg startet jeg på AFR! Det er nok det beste valget jeg har tatt. Nest etter å svømme fra Utøya.

Jeg tok en del bilder som du kan se her

SEPTEMBER

I September dro vi på rafting. 

Jeg har bare dette brukbare bildet fra bussturen desverre, men det var ville tilstander nedover elva. 

Og så tok jeg tatovering.

En halvtime før grua jeg meg veldig

Men så gikk det bra



OKTOBER

Så ble det høst

Og jeg ble litt deppa, så jeg dro hjem en tur. 

NOVEMBER

Vi hadde halloweenfest. Jeg var en dukke.

DESEMBER

I desember hadde vi på internatet julekalender, og vi så den unge fleksnes hver kveld. Jeg har bare slappet av og kost meg den siste måneden.

Jeg håper på et bra og litt mindre dramatisk år i 2012.

GODT NYTTÅR!

<3

Forrsten

Sånn så jeg ut på halloweenfesten. Oh joy.



Og nå på lørdag var det familiedag. Vi jobba mye med forberedelsene. Jeg satt i "styret" og var med på å bestemme hvordan ting skulle se ut og hvordan forestillingen skulle settes opp. Jeg og Cecilie var ansvarlige for galleriet, så vi samlet inn bilder fra klassen og satte opp et galleri i fojajéen. 

Folk begynte å komme rundt tolv, og peisestua var stappfull med folk og halvklein stemning. Var veldig koseli å ha besøk av pappa og Emil, og de hadde med julekalender fra mamma! Da ble jeg til en glad kanin. Og så hadde de med dahls julebrus som de ikke selger her. Da pappa dro til Oslo igjen, ble Emil igjen her og vi hang med resten og så film med noen fler i auditoriet. Lo massemasse. Kosii.

Og så hadde vi sleepover partheey på rommet. 

Koser seg

Heipådu! For tida er det mye å fikse og gjøre klart osv til foreldredag, og vi i festkomitéen har vert bissy med å mekke fest, og så har vi vert bissy med å vaske etter den.

Jeg sitter i fest-komitéen på skolen, og vi arrangerte en halloweenfest som vi holdt på fredag. Vi leide stort lokale og lyd/lys anlegg osv. Festen ble kjempebra, og jeg er ganske sikker på at alle koste seg. Jeg kledde meg ut som dukke, men har ikke noen bra bilder av det nå, kan legge ut noe om jeg finner ett senere.

I dag er det søndag, og vi fra komitéen dro opp til lokalet for å rydde og vaske. Det var en stor jobb, men vi fikk det unna på et par timer. Da vi kom tilbake til skolen og fikk spist middag og dusjet, hadde vi på internatet spa-kveld som vi har planlagt en stund. På forhånd hadde vi handlet inn masse frukt og stearinlys, og ingridienser til en hjemmelager annsiktsmaske med avokado, egg, honning, nivea creme, og yoghurt naturell i. Den virka, og vi ble veldig myke. Fikk med oss tre av guttene også, mot at vi blir med å gjør noe de har lyst til en dag... kan bli spennende og gi uheldige resultater, men det var nok verd det. Tror ikke de hadde det så verst heller. Etter hjemmelaget maske brukte vi noen som vi har fra før og mange kremer osv mens vi spiste frukt, drakk te og generellt sett hadde det veldig fint. 



Nå ser jeg fram til en uke som antagelig vis blir megastress fordi vi må bli ferdige med den 2 minutter korte dansen vår til foreldredagen som er på fredag og gjøre klar bilder til galleri osv. Gleder meg til å få besøk av pappa og Emil, da! Og helga etter der igjen får jeg bestevennbesøk av Ronja<3 Gleder meg masse til det også. To andre jenter på internatet får også bestevennbesøk den helga, så det kan bli gøy det også! 

Fikk forrestesten pakke i posten da jeg kom tilbake på skolen etter pausen. Inni var Diana-kameraet jeg bestilte på nettet og en genser jeg glemte hjemme i ferien. men se så fint det er! 

Nå må jeg bare bestille 120-film og kjøpe et batteri til blitzen, så skal jeg ta masse fiiine bilder. 

Og sånn forresten: Lagde stopmotion- film da jeg var hjemme på pause. mangler fortsatt noen bilder, men skal legge den ut når den er ferdig. 

Nå er klokka forresten to om natta, det ser dere vel et sted der oppe eller nede. Men sånn har det altså blitt så ikke bli bekymra ellerno, pappa. Jeg sover en del om dagen på diverse sofaer i peisestua og på internatet. Det startet vel hovedsakelig fordi jeg blir mye fortere sliten av ingenting nå enn hva jeg ble før Utøya, så det fristet veldig å sove litt innemellom, og nå har jeg på en måte kommet inn i en ond døgnrytmesirkel. Sover stort sett ikke mer enn én time til sammen på dagtid tror jeg da, så jeg er litt flink.

Apropos flink; skal slutte å spise godteri og drikke brus nå, jaffal fram til juleferien. Unntak: Emilbesøk og Ronjabesøk. MHMM. Godnatt. Hjærtehjærtehjærte. <3. 

Pause

Har vert hjemme denne helga. Trengte en pause, ble litt mye å takle på en gang, men er klar for å reise tilbake igjen på mandag tror jeg. Mens jeg har vert hjemme har jeg startet på en stopmotion film som jeg skal legge ut her og på flickr når den er ferdig. Ellers har jeg hengt med Andrea og slappet av. Når jeg kommer tilbake til skolen venter en pakke på meg med et diana kamera på meg, hurraa. 

 

 

3 måneder

9223200 hjerteslag



2635200 innpust.





HYBELEN

Her er hybelen min på folkehøgskolen etter at jeg tok av på IKEA. 
































tok ikke noen bilder på badet, for jeg gadd ikke å rydde. men ser ikke så spesiellt ut. er en dusj, en do, en vask og et skap. Now you know.

Grebbestad

Forrige uke var mediefagene i Grebbestad. Der var det stort sett kaldt, og vi levde på marengs og kebab, men siden FN var i Geneve og var overbeviste om at de hadde det kulere enn oss, måtte vi bare ha det kjempebra hele tida for å motbevise dem. Det viste seg å funke ganske bra for vår del, og turen ble kjempekosii. 

Stod opp halv fem en dag for å ta bilder oppe på et fjell, som forresten var mer som en klump. Fikk noen fine bilder av soloppgangen og ble nesten blåst ned av et fjell... var verd mindre søvn. Vi var også på båttur med Donalda. Det var kosli og alle var litt mer mongo enn vanlig.







Jeg og kameraet mitt ble forresten angrepet av en bølge, men vi døde ikke. 

Nå er jeg hjemme, og selv om Grebbestad var flott og fint osv, var det veldig greit at vi bare skulle være der ei uke. Nå gleder jeg meg faktisk til ferien er over og jeg skal tilbake til AFR. Men først skal jeg slappe av noen dager i Trondheim. På torsdag kommer Cecilie og Hogne til Trondheim. Cecilie skal bo hos meg, og Hogne skal bo hos Ravn. Da blir det nok fest ellernoe. yayy. 

Foto/skolearbeid

Fra Grebbestad





Fra en sak om tattostudioet i Tanum ved Grebbestad






Downhillsykling på Ha-fjell. Sak til kulturmagasinet. Fem av bildene jeg tok her ble trykket i lillehammer byavis






Longboard workshop i lillehammer. Sak til kulturmagasinet. Ett bilde ble trykket i lillehammer byavis. (ikke dette tho)

Pagans mind. Sak til kulturmagasinet.


 

Noen ganger

 

 

Wake up, love
Think I've lost control
The shadows are on the march
I can't fight them all
'Cause they come out of the walls
They come out of the walls

And take me down, love
Down, love
Down to the ground
Down to the ground

Wake up, love
Bring the candles raise up the torch
Pour water in the ink of night
Wash this darkness from my thoughts
'Cause it comes out of the walls
It comes out of the walls

And takes me down, love
Down, love
Down to the ground
Down to the ground

Wake up love
Think I've lost control
The shadows are on the march
And I can't fight them all

 

 

TATTOO

Jeg tenkte på denne idéen til tatovering lenge før jeg var på Utøya. Etter at jeg kom tilbake i live gir det bare mye mer mening, og nå tre måneder etter bestemte jeg meg for å dra til Oslo og ta den. Cecilie ble med meg som moralsk støtte og jeg var så nervøs som dette 

Men det gikk så bra som dette. 

Er kjempefornøyd. (Bilde er tatt med telefonen, skal legge ut et bedre senere)

SOLSTORM- bilder

Natt til tirsdag var det solstorm. Jeg og noen fler fra skolen tok med oss pledd, varme klær og kamera og gikk opp på et jorde i nærheten av skolen. Det var kjempefint. Lukkertid på 30 sek og iso på 800













Bilder og en liten uppdate






















I går tok vi bilder bare på gøy, og noen til en bildeserie om snehvit som dere kanskje ser. Nå har jeg nettop blitt ferdig med å vaske rommet mitt, og er klar til vaskesjekk.

For tida sammarbeider vi på fotojournalistikk med journalistikk og grafisk om å lage et kulturmagasin. Mye blir også solgt til BY-avisa i lillehammer som har over 20000 lesere hver dag. Spennende! Allerede i kveld skal jeg og en journalist reise til lillehammer for å dekke et longboardmøte og intervjue Pegans Mind som er et ganske kjent progrock band. Jeg er selvfølgelig med som fotograf og skal ta bilder av longboarding, portretter/ bandbilde av Pegans Mind og konsertbilder. De skal nemlig spille på Felix i lillehammer som blir første stoppested på en turn'e de skal på nå. Gleder meg! 

 

Skolearbeid

Vi har allerede solgt en av sakene Vi dekket i Oslo i forrige uke. Den er skrevet av Martin, og bildet er tatt av meg.

http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/Valg11/article5723180.ece

 

Og i dag har vi på fotojournalistikk hatt i oppgave å lage en fotorepotasje fra Moelv. Her er min, den heter etter regnet.





På torsdag drar foto og fotojournalistikk til hamar på "foto kick off". Aner ikke hva det er, men kan tenke meg det blir en del foredrag osv. I morgen kommer det en eller fler journalister fra Adresseavisa for å intervjue meg om Utøya. Er litt nervøs, men det går vel bra det også.

Hadde besøk av pappa i går, det var koselig. Vi spiste på café og handlet litt. Gleder meg til han og Tommy kommer nedover neste uke, og til å bli med hjem en tur. 

Trainspotting

En film alle burde se.

Choose life. Choose a job. Choose a career. Choose a family. Choose a fucking big television, Choose washing machines, cars, compact disc players, and electrical tin can openers. Choose good health, low cholesterol and dental insurance. Choose fixed-interest mortgage repayments. Choose a starter home. Choose your friends. Choose leisure wear and matching luggage. Choose a three piece suite on hire purchase in a range of fucking fabrics. Choose DIY and wondering who you are on a Sunday morning. Choose sitting on that couch watching mind-numbing spirit-crushing game shows, stuffing fucking junk food into your mouth. Choose rotting away at the end of it all, pissing your last in a miserable home, nothing more than an embarrassment to the selfish, fucked-up brats you have spawned to replace yourself. Choose your future. Choose life . . . But why would I want to do a thing like that? I chose not to choose life: I chose something else.






Heidu

Vi var på rafting. Det starta syykt dåli fordi vi dro ned dagen før, altså mandag, og det regna og var generellt skralt. Vi lå i lavvo på ei øy i elva der eneste måte å komme i land på var over ei hengebro. den hadde vi det ganske gøy med da... På tirsdag ble det sol, og stemninga var mye lettere. Det var for mye vann i Sjoa til å rafte der, så vi dro til ei anna elv. Tho jeg holdt på å nervøseme meg ihjeel, ble jeg med og det var faktisk kjempegøy! Vi hadde våtdrakter og vi hoppa ut midt i elva og fløyt nedover der det ikke var så ville stryk. Hoppa også ned i elva fra en høy klippe, noe som også strider imot min natur, men jeg døde ikke. 

I går, altså på onsdag, var jeg og fire andre elever fra journalistikk-/ fotojournalistikk- klassen i Oslo for å dekke et valgmøte mellom fattige og noen politikere. Sistnevnte var overraskende nok noen sluinger, spesiellt frp mannen med lapp over øyet.



Sjokk. Det hadde nemmelig blitt snakket om hvor bra biblioteket er for de fattige, og senere i debatten kom det så vidt fram at frp vil at man skal begynne å betale for bøker man låner på bibliotekene. Dette snappet vi opp, og ville prøve å konfrontere han og kanskje lage en liten skandalesak ellernoe. Det var ikke så lett som man skulle tro. Da vi fikk tak i han og spurte rett ut, sa han at ja, det mente de, og da vi spurte videre og var litt kritiske, begynte det å renne bæsj ut av munnen hans. Vi forsto ikke mye, men kom med et par spørsmål og argumenter, men de rotet han bort. Jaja, vi fikk dekket møtet ganske bra, og vi fikk spise suppe med de fattige



og se på to kulinger

og to andre kulinger

og hørt på en ganske interessant debatt

 og så hadde et intervju med to journalister fra Angola.



Spennende. Vi var i Oslo fra ti til halv åtte og gikk hele tida, så da vi kom hjem var vi veldig slitne. I dag har vi hatt vanlig skoledag, og spilt basse. Vi på internatet lagde forresten pizza til middag i dag, fordi vi ikke hadde så inmari lyst på kokt torsk. hehheh.




Fredag og vasking

I går ble vi kjørt til spar. Det gikk mye bedre.





Kjøpte ikke noe mye, skulle bare være med. Men kjøpte faktisk sånne doting. 

I dag var det vaskedaaag. Og jeg døde ikke. Etter å ha vaska hvert vårt rom, sprengte vi internatet så vi kunne vaske under ting.


og så fikk jeg pakke fra mamma:)



hurra:)

I kveld skal vi ut på det lokale utestedet. woop

Basse og what not

I går fant vi i Joggeklubben ut hvor gøy basse er. Nå har vi store planer om å bli relativt gode, og mamma sender allerede i dag en ny basse nedover i posten. Etter den lange basseøkten gikk vi på rommet mitt og satt der å prata og slappa av.  Vinduet på rommet mitt stod åpent en stund på kvelden, og etter hvert gikk jeg for å sitte med de andre på internatet. Da klokka var elleve gikk vi for å legge oss litt tidlig for en gangs skyld, men til min store glede hadde rommet mitt blitt overtatt av en hær av små fluer og STANKELBEIN og gud vet hva. Jeg er liivredd for stankelbein. Jeg brukte sikkert en time på å jakte på insekter. Beste forsvar er angrep. 

 Og apropos absolutt ikkeno, jeg har forresten hengt opp polaroidbilder på veggen over senga:





Og jeg og Odin fant plutselig ut at vi har rom rett ovenfor hverandre. 




I dag regner det ute. Vi finner vel på noe gøy likevel. 

Osv

Heidu. vi spilte forresten volleyball i går også. det så sånn ut:



og så starta jeg, Odin, Alex og Karl Martin en joggeklubb og jogga en tur før vi la oss.

I dag etter flere tørre timer med info om alt muulig i auditoriet, bestemte vi oss for å prøve å gå til den andre butikken som bare var tre kilometer unna. Denne gangen var vi litt flere enn under gårsdagens lille ekspidisjon. Mission impossible 2. Det vaaarså langt! og vi måtte spørre om veien hele tiden og det var steiksol, men vi hadde det gøy like vel, og kom omsider fram til spar som viste seg å ligge nesten helt inne ved Moelv sentrum. 



På vei til butikken var det så varmt at vi bare måtte bade i Mjøsa etter middag (som vi rakk med fem min). Det ble bare "joggeklubben" som dro nedover, og vi måtte faktisk gå nesten helt til spar igjen for å finne en badeplass. Heldig vis hadde vi boombox og mye å snakke om, så det gikk bra. Vannet var forresten iiiskaldt. Tror det var ca samme temperatur som det var i Tyrifjorden. Brukte litt lenger tid på å komme meg ut i vannet denne gangen da, for å si det sånn. Det var veldig godt å kjøle seg ned.







  

Nå skal jeg gå ned i peisstua ellernoe før jeg etter hvert tar en dusj og legger meg med varmeflaske og ringer Tommy. 

 

Første dag på AFR

Det var litt trist og ensomt å våkne og stå opp i morrest. Ok, det var helt villt ensomt. At strømmen hadde gått så det ikke var noe lys å skru på gjorde ikke saken mye bedre. Meeen da jeg fikk kledd på meg, sminka meg og strømmen kom tilbake ble det litt bedre, og etter en god frokost med mye prating og latter ble alt mye bedre. Vi var på et lite infomøte og fikk lunsj. Deretter ble vi delt opp i hovedgruppene, der jeg er i fotojournalistikk som er litt sammen med journalistikk før jul. der ble jeg litt kjent med noen flere og vi fikk litt mer informasjon. Etter omvisning osv, bestemte vi oss for å gå til butikken. Vi var fire stykker som gikk, og tenkte vi ville klare det før middag. Vi gikk og vi gikk, men kom aldri fram. Det endte med at vi fikk skyss med en annen fra skolen som hadde sett at vi gikk og som visste at det var veldig langt, så han plukket oss opp etter kanskje en halvtime/ tre kvarter med gåing i sola. Jeg fikk kjøpt dopapir, sjampo, såpe, vaskepulver og godteri for noen dager. Her er noen bilder av rommet mitt. Nå skal jeg ut å spille volleyball ellernoe. 








Btw, var på utøya igjen, det var bra. Jeg fikk gått ruta jeg sprang, og jeg fikk sett hvor Tommy sprang og hvor folk gjemte seg og hvor folk døde. Og så hilste jeg på statsministeren seff.


stjal bildet fra noen på face, håper det går bra. 

snakkes! 

 

Drar fra Trondheim

Da var alt pakket og jeg er klar for å flytte ut. Er litt mer enn på bildet, men ble utrolig mye mindre og gikk fortere enn hva jeg hadde forventet. Nå både gruer og gleder jeg meg til helga i Oslo og de første skoledagene. 



Nå har jeg farga håret og så skal jeg legge meg. Flyet til Oslo går klokka 12.20 i morgen, noe som vil si at jeg må stå opp i ni-tida. Burde ikke vært lov. JAJA, da legger jeg meg med vått hår og gleder meg villt til å stå opp om sju timer med et reir på hodet. 

...Må bare høre denne sangen en gang til først:

Tilbake til Utøya

Jeg har pakket én eske med ting, tre forskjellige kamera, én bag med klær til skolen, og én bag med klær osv som jeg skal ha i helga. På lørdag skal jeg tilbake til Utøya, og på søndag skal jeg på minnekonsert i Oslo. Vi får dekket hotell og fly ned til Oslo. Mamma blir med meg, og pappa kjører ned tingene mine til skolen. 

Å dra tilbake til Utøya tror jeg blir en veldig spesiell opplevelse. Jeg vet ikke noe om hvordan jeg kommer til å reagere, men tror kanskje jeg kommer til å være redd. Det blir helt sikkert en sterk oplevelse, men jeg vil gjøre det nå for å ha vert der en gang før jeg skal tilbake neste sommer. Jeg tror også det kommer til å lønne seg for meg på et eller annet vis. Jeg skal prøve å finne sånn ca løypa jeg løp, stedene jeg gjemte meg, stedene der jeg så ting og plassen jeg svømte fra. Jeg vil se hvor langt jeg faktisk løp og svømte, for noe sånt hadde jeg aldri klart uten det adrenalinet. Jeg er ganske nervøs, men selv om det kommer til å være tungt der og da, vil det helt sikkert være ganske godt i etterkant.

Jeg kommer ikke tilbake til Trondheim etter helga i Oslo. På søndag etter konserten drar jeg rett til folkehøgskolen. Da har pappa kjørt opp tingene mine og jeg flytter inn for meg selv. Tjohei, dette blir interessant... 

Livet går videre, og jeg henger meg på

Hei. Nå skal jeg etterhvert prøve å ro denne bloggen mot det den egentlig skulle handle om, nemlig mitt liv som nyutflyttet. Det har seg jo altså sånn at utøya har blitt, og kommer lenge eller alltid til å være en del av hverdagen min, så jeg kommer vel til å skrive litt om det innemellom. Det er i dag 12 dager til jeg flytter ut. Klarferdiggå.

Ukene etter at jeg kom hjem fra Utøya har vert rare. De første dagene har blandet seg sammen til en lang dag. I helga var jeg og Tommy på hytta hans bare for å komme oss vekk fra alt stresset og alle lydene i byen. Onsdag før det var jeg i begravelsen til Lene. Det var utrolig trist, men semonien var veldig fin. Nå er jeg tilbake og har fått forsikringspengene for tingene mine som ligger igjen på øya. Jeg har fått kjøpt ny telefon og litt forskjellig, så ting begynner å falle litt på plass. BTW, i tillegg til å få en advokat, fikk jeg brev fra statsministeren i dag. Villt. Invitasjon til minnesstund i oslo og reise tilbake til Utøya, noe jeg gjerne vil bli med på. Det er altså neste helg. Når jeg kommer tilbake til Utøya, skal jeg prøve å gå ruta jeg løp. Om jeg husker den. Har også fått telefonnummerene til de to som plukket meg opp av vannet, så jeg har planer om å ringe dem en dag. 

I morgen skal jeg og de andre som var på utøya fra sør trønderlag på gratis spa på Britannia hotell. Det blir veldig koselig. 

Forresten så tror jeg at det kommer til å gå bra med meg. Det kommer nok til å være tungt lenge, men jeg tror jeg kommer til å bli mye sterkere enn hva jeg var før jeg dro til Utøya. Jeg føler at jeg lever for fler nå, og vil derfor leve livet mitt fullt ut og se verden både for meg og for de som døde på Utøya. 

Forresten no2:

Kjøpte endelig film til polaroidkameraet!

Det første vellykka bildet, de to før ble for lyse fordi blitsen kom for nærme. Men da vet jeg det. 





Min historie fra Utøya

Bloggtittelen ble plutselig skremmende. Virker nærmest grotesk nå, men lagde denne bloggen noen uker før jeg dro til Utøya fordi jeg skal flytte hjemmefra til høsten og vil holde familie og venner oppdatert på min hverdag der ute, så overse bloggtittelen...

Jeg skriver dette mest for min egen del fordi det hjelper å skrive det ned, og fordi jeg ikke vil glemme det. Skriver også for familie og venner som vil høre min historie fra utøya. 

Jeg og kjæresten min, Tommy hadde sovet en stund i teltet fordi det regnet så mye at vi ikke gadd å være ute. Plutselig kom Erlend inn og sa at det hadde blitt sprengt en bombe i oslo og at vi måtte komme til storsalen på møte for å få vite nermere hva som hadde skjedd. Etter møtet der vi hadde fått hørt hva som hadde skjedd, og blitt beroliget med at utøya trolig er det tryggeste stedet å være nå, skulle Jeg, Tommy og flere venner samt andre sitte igjen for å lade mobilene og for å se nyheter som en leder holdt på å få opp på storskjerm.

Jeg, Tommy og flere venner satt i storsalen da vi hørte flere smell utenfor. Folk begynte å hyle og løpe rundt. En av de internasjonale gjestene prøvde å roe ned folk og sa "Its not a gun shot! I know!" jeg var veldig forvirret og trodde noen tullet med oss, men så hørte vi plutselig skuddene fra rommet ved sidenav. Han hadde gått inn bakdøra. Da skjønte vi at det var alvor. Jeg og Tommy holdt hverandre i hendene og løp ut hoveddøra. Da vi kom ut hadde vi ikke sko, og vi løp ned en bratt stein-ur. Mange snublet og det lagde mye lyd i steinene. Nedenfor skråningen stod det en gammel, råtten skateboardrampe som både jeg og Tommy datt gjennom og satte oss fast i, men vi klarte å komme oss løs og løp videre inn i skogen. Vi endte opp i en bratt skråning ned mot vannet sammen med en del andre ungdommer. Der gjemte vi oss en god stund, og vi kunne ikke høre flere skudd. På land kunne vi se en politibil med blålys, og jeg trode det var over. Da hørte vi plutselig skudd igjen, denne gangen like ved der vi satt. Alle begynte å løpe i motsatt retning. Det var glatt og vanskelig terreng og Tommy stoppet for å hjelpe noen ned fra steiner, og etter det mistet vi hverandre i alt kaoset. Jeg stod noen sekunder og så etter han, men hørte skudd igjen og måtte bare løpe inn i skogen sammen med noen andre. Jeg hørte skudd hele tida, og visste at for hvert skudd var det noen som døde og det kunne være Tommy eller noen av vennene mine. Jeg løp et godt stykke før jeg møtte en gruppe mennesker som hjalp en som var blitt skutt i foten. Vi bandt såret med T-skjorter. Det var en liten gutt der på kanskje ti år. Han så ut til å være i sjokk, og folk prøvde å berolige han.

Det var ofte pauser mellom skuddene, og vi visste aldri om han var tatt eller hva som skjedde før vi på nytt hørte skudd. Igjen var skuddene like ved, og vi hjalp den skadde opp, og løp videre innover i skogen. Jeg løp forran og prøvde å tenke hvor det var lurt å løpe. Plutselig så jeg en gruppe på kanskje ti/tolv mennesker som lå på stien forran meg. Først trodde jeg at de hadde lagt seg ned for å gjemme seg for skuddene, så jeg prøvde å snakke til dem. Da så jeg blodet, og skjønte at de var døde. De andre var bak meg, og jeg snudde meg og gispet etter luft noen sekunder. Det ble panisk en stund fordi vi begynte å løpe vekk fra likene, men kom på at det var der skuddene kom fra. Jeg kom bort fra resten og løp alene inn i skogen, forbi de døde menneskene. På dette tidspunktet hadde jeg løpt nesten rundt hele øya.

Jeg kom til stien igjen. Det var bratte stup ned mot vannet, og gjerde langs stien. Jeg så ned, og så at det lå lik i vannet med ansiktet ned. Etter å ha løpt videre langs gjerdet, så jeg at båter plukket opp folk i vannet. Jeg tenkte at jeg måtte komme meg ut dit. Det var bratt ove allt, men til slutt fant jeg en sti ned til vannet. Jeg løp ned og møtte to andre der nede. Vi gjemte oss under en berghylle i vannet. Jeg tok av meg joggebuksa, genseren og singletten, og spurte om de andre ville bli med å svømme ut. De ville ikke, så jeg gikk ut i vannet i undertøy og sokker og svømte ut fra øya alene. Vannet var iskaldt, og det var bølger. Lenger ute så jeg at det var flere folk. Noen av dem hadde fått redningsvester og andre flytende gjenstander av båtene som ikke hadde plass til dem, og jeg svømte bort til en av dem og hang meg på en gul flytevest som en annen også holdt seg fast i. Det kom bort to eller tre til, og vi svømte litt lenger ut før vi stoppet igjen. Det var litt panisk stemning, og jeg var livredd for Tommy og de andre på øya, men fant ut at vi ikke kunne få panikk nå, så jeg begynte å snakke med de andre om hva de skulle gjøre når de kom hjem. Vi håndhilste til og med, men jeg husker ikke navnene lenger. Plutselig hørte vi skudd bak oss, og jeg snudde meg mot land. Jeg så folk ble skutt på en odde ut mot vannet. Da svømte jeg lenger ut, og vekk fra de andre, men de svømte samme retning som meg.

Jeg har lært en del teknikker av bestefaren min for å svømme langt og fort uten å bruke unødvendige krefter, og det tror jeg hjalp meg veldig. Etter at jeg hadde svømt et godt stykke ut fra øya, begynte jeg å svømme parallellt med den, mot fastlandet. Jeg hørte folk som skrek "NEEII" og liknende på odden etter at de hadde mistet venner, og jeg hørte skudd fra et annet sted av øya. Jeg la meg på ryggen med ørene ned i vannet og jeg sang "Super bass" av Nicki minaj for å ikke høre. Hele tiden fløy det et helikopter over meg. Jeg trodde først at noen ville fire seg ned og redde meg, men skjønte etter hvert at det var pressen. Etter å ha svømt i ca en time, så jeg tre personer i vannet forran meg. Jeg var usiker på om jeg burde svømme bort tilfelle de hadde panikk, eller var døde, men bestemte meg for å gjøre det fordi båtene lettere kunne se oss om vi var fler sammen. En båt plukket opp folk noen meter forran meg, men den var full, og kjørte uten meg. Det var en helt forferdelig følelse fordi jeg var så sliten, og hadde tilogmed fått krampe i fingrene så jeg ikke kunne la vær å sprike med dem mens jeg svømte, noe som ikke ville gå bra i lengden. Da jeg kom bort til de tre andre som verken hadde panikk eller var døde, ventet vi en liten stund før en sivil motorbåt kom bort til oss og fikk oss ombord. Dette var ca hundre meter fra land. Ombord i båten var det utrolig fortvilt stemning, men de to fra campingen som plukket oss opp var rolige og snille. Vi så lyssignaler fra odden der jeg hadde sett folk bli skutt, og vi signaliserte til en annen båt at den skulle kjøre dit. Jeg fikk låne telefon, men både mamma og pappa sine nummer var optatt. Da vi kom i land klarte jeg nesten ikke å stå selv. Ambulansepersonale kom bort med tepper, og hjalp meg inn i en ambulanse. Der fikk jeg låne telefon, og ringte mamma. Det var det beste jeg har hørt. Jeg var fremdeles livredd for Tommy, og trodde han var død, for jeg hørte skudd hele tida da jeg var på øya. Utenfor så jeg plutselig en venn av meg, og jeg løp ut og ga han en klem. Jeg spurte om han hadde sett Tommy, men det hadde han ikke. Jeg spurte mange, men ingen hadde sett han. Vi ble satt på en helsebuss som er som en gigantisk ambulanse, og kjørt til Sundvollen hotell der alle de overlevende skulle samles. Jeg satt på fanget til en venn, og plutselig sa han "Se, der er Tommy!" Jeg ble så glad at jeg og de andre som satt der begynte å hamre på bussruta, det var nok like før den sprakk, og da jeg kom ut og fikk se han ble jeg så glad som jeg aldri har vert før. Senere kom alle de nermeste vennene mine til hotellet, men flere fra deligasjonen var og er fortsatt savnet. Vi har alle sett og opplevd forferdelige ting.  

Av de jeg møtte under flukten, men som jeg ikke kjenner, har jeg sett den lille gutten, han ene jeg møtte før jeg svømte ut, og han som hadde den gule flytevesten jeg hang på. resten husker jeg ikke hvordan ser ut, så jeg vet ikke hvordan det gikk med dem, noe som plager meg litt. 

Nå når vi er hjemme, holder vi som overlevde fra Sør-trønderlag fortsat sammen og har blitt utrolig gode venner. Det er godt å være med noen som var på Utøya selv, og som vet hva vi har opplevd, og hvordan vi har det. Jeg vil takke Sundvollen hotell og alle de fra Campingen som reddet så mange ute i vannet. På hotellet fikk vi mat og rom, og røde kors og folkehjelpa gav oss klær og psykologer. Tilbake i Trondheim har vi eget mottakssenter og kriseteam. Alle har vert utrolig flinke. Nå i ettertid er det fem ting som går igjen i hodet mitt: Jeg hører skudd inni meg, og om nettene og skvetter av alle høye lyder, jeg ser for meg en jente som lå nermest meg blandt de døde jeg så i skogen på øya, jeg ser for meg ett av likene i vannet, jeg ser for meg episoden der folkene på odden ble skutt, og jeg setter meg tilbake i situasjonen da vi hørte at skuddene var i rommet ved sidenav. 

Jeg er utrolig glad for at jeg har Tommy nå, og jeg sover hos han hver natt fordi han vet hva som er galt når jeg bråvåkner og skvetter, og det er som sagt godt å være med noen som var der selv.

Det var utrolig tøft, men godt å se igjen alle vennene og familien her hjemme. 

Kondolerer og sender mine varmeste tanker til de som har mistet noen. 

-Jenny

Stikkord:

Metropolis

Her er mitt nye rom hos pappa midt i byen. Kjempefornøyd! Nå bor jeg og Tommy alene i leiligheten, kan bare si at det ikke er like ryddig atm...  

Skal vel få opp litt fler bilder etter hvert, men nå har jeg vertfall helfigurspeil og da er jeg fornøyd.





Heihei

Jeg har nettop flyttet ut fra mamma på byåsen, til pappa i midtbyen. Dette er bare første skritt, for 21. August flytter jeg på Arbeiderbevegelsens folkehøyskole i ringsaker (ligger mellom Hamar og Lillehammer) der jeg skal gå linja fortojournalisme. Jeg er et rotehue og skal nå overleve på egenhånd... det blir en interessant affære, så det jeg kommer til å skrive om her er min hverdag, og hvordan jeg overlever der ute. Mest for å holde familie og venner oppdatert, menogså for fun. Stay tuned!

Les mer i arkivet » August 2013 » Juli 2013 » Februar 2013
Project survival

Project survival

23, Trondheim

Jeg heter Jenny og er 21 år. Jeg skriver om min hverdag som student. I 2011 overlevde jeg Utøya, og dette kommer jeg også til å skrive litt om. Ellers er jeg student ved Norsk Fotofagskole, og drømmer om en dag å bli fotolærer på vgs og fotograf i D2. Du kan se bildene mine på jenny-andersen.tumblr.com Om det er noe du lurer på, kan du ta kontakt på e-post: jenny92andersen@gmail.com.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits